My story:
Det hele startet for lenge lenge siden, da jeg gikk i 3.klasse på Sandnes Vgs (Allmen). Jeg fikk en nokså sen sesjon husker jeg. Jeg fikk nesten full score på alt, men synet hemmet meg, så Marinejeger og Fallskjermjeger var ute bildet. Ikke at jeg tror jeg hadde fullført heller. Men jeg var nokså motivert til å reise inn i militæret, og ønsket å tjenestegjøre i nord. Komme meg vekk litt rett og slett. Og rundt 17.mai engang så kom innkallelsen til Sambandsbataljonen i Bardufoss, Indre Troms…
…
Mandag 13.august 2007 var dagen. Nervøs og spent reiste jeg til Sessvollmoen for å ta flere tester før vi ble sendt videre nord til Bardufoss. Sambandsbataljonen er lokalisert i Heggelia leir. Nokså liten. Vi ble delt inn i kompanier og deretter fikk vi velge tropp vi skulle inn i. Jeg kom inn i Telekompaniet og valgte Regionstropp 1. Husker at grunnen var at troppssjefen virket nokså kul. Så var det hele igang. Jeg delte rom sammen med 5 andre. Hver tropp hadde en etasje hver. Vårs tropp hadde første etasje, men vi endte opp i etasjen over pga at det var fullt. Så vi ble rom 215.
Romkameratene mine var:
Får vel ta dem etter rang…
Korp. Strand:
En fyr fra Tønsberg som alltid har noe på hjerte, som han bare må fortelle! Du kunne høre på god avstand at han var i område. Men en trivelig fyr som alltid var i godt humør.
Han ble lagfører for et multinodelag. Det var med han jeg sprang ned til messa for å få mat hver dag. Og bakte flere kilo med boller i helgene.
Bildet er fra mestringsøvelsen vårs, hvor han var lagfører på laget mitt. En av de få gangene jeg kan huske hvor han ikke så så glad ut.
Korp. Weggersen:
Kommer fra Jevnaker. Hang endel sammen med han. Han var en del av rekonoserings gruppen jeg var med i. Han ble også med på å springe maraton sammen med meg i Desember uten å ha hatt noe spes trening. Må si jeg er imponert. Han var også med over Finnmarksvidda. Bildet er fra en rekonoserings oppdrag på en av mange øvelser vi var på. Han fortsatte i militæret som grenader.
Korp. Torjusrød: 
Fra Porsgrunn/skien.
Han var mannen du gikk til hvis det var noe du kunne tenkt å hatt under en øvelse. Han var mb sjåfør og var alltid ute på noen oppdrag. Så levde han på “Giflær” og Urge. En bra kar.
Bildet er også fra en øvelse. Vil tror det er fra en rekonosering dette også.
.
Menig Orskaug:
Fra Trondheim. Han fikk stillingen som matriell assistent. Takket være han hadde rommet vårs det vi trengte 
Holdt meg med bra selskap når resten av rommet skulle ut å drikke i helgene. Han stilte også alltid opp hvis det var noe. Bildet er fra et knutepunkt på den siste øvelsen vi var på.
Menig Rye:
Kommer fra en tettsted utenfor Tynset. Knall kar. Han var den andre personen jeg gikk over Finnmarksvidda sammen med. Han var og personen jeg gikk i flere timer og diskuterte mat jeg ville ha etter mestringsøvelsen. Mot slutten av militær perioden var det ofte vi som gikk sammen for å ta kontakt driller o.l. Gjor det nokså bra og vil jeg påstå. En av få jeg kunne gått i krig sammen med.
Bildet er tatt dagen da vi skulle reise til Finnmarksvidda. Og sekken han har på seg veier omtrent 30kg.
Det var kort om gjengen fra 215.
Første perioden var rekruttperioden. Nokså hektisk. Vi skulle lære oss en god del enkeltmanns ferdigheter, behandlig av våpen, driller o.l. Gikk på flere turer. Nokså artig periode, når jeg ser tilbake på det. Det værste med perioden var all usikkerheten. Vi visste aldri hva vi skulle gjøre, om det kom alarmer, eller når ting var ferdig. Husker godt Hard Høst øvelsene hvor vi lå i skyttergroper og ventet i flere timer og frøs ganske godt!
Etter noen lange uker fikk vi endelig beretten vårs og ble kalt for soldater av troppssjefen vår. Det var et stort øyeblikk. Bærte den med stolthet da jeg kom hjem på min første perm.
Da vi kom tilbake var det fullt fokus på å få utdanne oss til system operatører, beltevognsjåfører, lagledere osv. Jeg valgte Rekonoseringsvogn sjåfør. Hørte at de ville få mye å gjøre under øvelsene og var selvstendige, så høretes ganske greit ut.
Min oppgave var å rekonosere før øvelser og finne mulige ruter og posisjoner for resten av troppen, og 
komme med forsyninger og bistå hvis det var noe som trengte hjelp. Gledet meg stort sett til øvelsene. Fikk kjøre mye beltevogn, noe som var utrolig gøy. Men endte ofte og opp med å stå vakt i flere timer midt på natten utenfor KO. Var så heldig at vi ble angrepet mens jeg var på vakt, så jeg fikk bruke 12′7. Et nokså kraftig våpen! 
Vi var og på en 3dagers skimarsj, som jeg var meget fornøyd med. Jeg hadde da nettopp vært på tur med Rye og Weggersen over vidda, og fått testet militær bekledningen. Vi fikk ordre om å ta på oss membran jakke og feltbukse, noe jeg og 2 andre glatt ignorerte. Stilte opp i full membran med netting under. Og da det var kraftig vind og snø, så hadde jeg det godt og varmt og smilte fra øre til øre, mens jeg kunne bare se rundt meg folk som gikk i våte feltbukser. Turen blir avsluttet med et isbad. Vi skulle hoppe uti med bekledning, komme oss opp, springe til land og sammen med laget ditt sette opp et telt, fyre opp en primus og skifte til tørre klær. Det var litt av en opplevelse. Jeg ble så full av adrenalin i det jeg hoppet uti at jeg ikke fikk tid til å bli kald. Jeg sto til og med utenfor teltet å skiftet klær 
Etter mange og lange måneder så kom vi til mai og mestringsøvelsen vårs. En 3 døgns tur med totalt 2-3timer søvn tror jeg, uten mat og med en hel haug med ting å gjøre, og store avstander å gå. Humøret var nokså bra inntil av en eller annen grunn alt raste sammen. Var så dritt lei alt som hadde med militæret å gjøre… Vi gjor så mye bortkasta ting. Jeg ville rett og slett gå til troppssjefen min og si hvor idiotisk dette oppleget var. Men etter vi deltok på en sprengnings tilveningskurs så forsvant det, og jeg var plutselig i godt humør og begynte å snakke om god mat igjen Det jeg syntes var stilig med den øvelsen var å få kjenne på kroppen hvor mye den klarer å yte etter at du egentlig tror at du er ferdig. Og hvor lenge du faktisk klarer deg uten mat, så lenge du får i deg nok vann. Men etter øvelsen så spiste jeg som om jeg aldri hadde sett mat før. Enorme mengder! Rett og slett digg!
Mot slutten hadde vi en lang mønstrings periode som var utrolig kjedelig og bortkastet. Men vi kom oss gjennom den. Og 3.juli 2008 var det farvel til Heggelia, Bardufoss og Militæret.
Det var et fantastisk år, sammen med en konge gjeng som jeg aldri kommer til å glemme!
Under har du hele gjengen:
