Hele startet i de gledelige juletider, familien var samlet rundt bordet til trivelig prat, da tanten min startet å fortelle om en Pilgrimsferd hun hadde gått i Spania i September. Hun hadde fulgt en grusvei i Spania, bedre kjent som El Camino de Santiago. Jeg ble lett tent på idéen om å sykle den på terrengsykkelen.
Etter en del planlegging så endte det opp med at jeg, Steffen (kamerat fra militæret), Anders og Lars Birger skulle sykle. Jørgen skulle gå. Planen var å møte han i Santiago.
Månedene gikk og plutselig var tiden inne for avreise. Vi tok toget fra Sandnes til Gardemoen. En lang tog tur som var preget av høy temp. pga svikt i air-conditionet og eminem – we made you, var ei som satt å spilte den nesten konstant i 9t!
Etter å ha kommet til Gardemoen kl. 23.00 så var det å vente 8t på at flyet skulle gå. Men etter ca 3t med fly så var vi endelig i Barcelona. Tok taxi til hostelet der vi skulle bo i 2dager.
Etter 3 solfylte dager i Barcelona så skulle vi ta tog til Pamplona hvor vi skulle starte sykkelturen vårs. Billetter var bestilt. Men da vi kom til stasjonen så fikk vi beskjed om at vi ikke kunne ha med syklene vårs. Etter noen timer så fant vi endelig en løsning. Vi endte opp med å ta et tog til Zaragosa og derfra et nytt tog videre til Logroño. Eneste vi var litt spente på var om vi rakk å skifte tog ved tog stasjonen. Vi hadde omtrent 12min på å bytte tog, men da vi kom til Zaragosa fikk vi vite til vår store skrekk at toget vi skulle ta var ved en annen togstasjon som var 2km lengre nede i byen. Vi spurte om retningen til stasjonen og satte avgårde. Ignorerte alle trafikk regler! Passerte sikkert 5røde lys på vei til stasjonen. Syklet inn på stasjonen og nådde det med 1min til overs!
Vi fikk tak i Pilgrimspasset vårs og valgte å overnatte i Logroño. Her fant vi et sted med en ekstremt hyggelig dame som var ivrig med å fortelle om alt mulig. Var en kineser som jobbet der. Han kunne verken spansk eller engelsk. Så når du skulle snakke med han så måtte det bli på tegnspråk 
Vi fikk servert 3 rettersmiddag her, og alt var gratis, eneste de ønsket var en liten donasjon.
Dagen derpå så var vi klar på å sette ut på eventyr. En omtrent 650km lang tur lå foran oss, og vi gledet oss!
Første dagen fulgte vi grussveien. Det ble endel stopp for justering av bagasje, fikse på små ting osv. Vi passerte mange som gikk, og fant fort ut at det var vanlig å si Bueno Camio (God vei) til de vi passerte. Det ble en lang og varm dag. Mot slutten fikk Larsi problemer med kramper. Så han gikk over til å følge hovedveien. Dagen ble avsluttet med noen heftige stigninger som tømte oss for energi! Jeg fikk et lite fall som jeg lett kontrollerte med å stupe kråke på bakken. Vi overnattet på et Albergue på St Juan de Ortega. Her ble vi møt med en slags brød suppe og gjorde godt etter den tunge etappen.
Etappe 2 startet kl 0700. Dette for å slippe unna den sterke varmen som kom utover dagen. Vi tilbake la nesten 3mil nokså raskt, og ankom Burgos hvor vi skulle møte Larsi. Her så vi den utrolige katedralen. Litt av et syn. Vi fikk også vårs første “punktering” her, og med det så forsvant fort en time. Landskapet vi syklet gjennom var nokså flatt og tørt, men noen steder var det enorme enger med solsikker så langt du kunne se. Temperaturen var godt over 30 grader da vi skulle opp den bratteste bakken på hele turen. Men er det noe som er gøy så er det stigninger. Folk begynte å bli trøtte utover dagen. Vi hadde omtrent 2mil igjen av den planlagte etappen, men da vi fant et sted med svømmebasseng, så var avgjørelsen enkel om å stoppe der! Badilla del Camino. 
Nok en 3 retters middag. Problemet var at vi aldri var klar over hvor mange retter det skulle være. Så når vi f.eks. fikk salat eller suppe til forrett så spiste vi det vi kunne for å bli mette. Men så kommer rett nr. 2 og 3… Så endte det at vi måtte bare presse i oss mer for å ikke være uhøffelige. Satt å snakket med noen franske ved middagsbordet. Og jeg må si meg veldig fornøyd med å ha spurt om hva de heter på fransk, i tillegg til at jeg forstod bitte litt av det de snakket om
Væske inntaket mitt var nokså stort i løpet av dagene, men jeg kjente at jeg ikke klarte å få i meg nok. Så jeg lå med en drikke flaske ved siden av meg, og små drakk hele tiden for å holde oppe væske balansen.
Opp tidlig neste dag også. Her tok vi å skilte lag med Larsi. Han innså at han ikke var i god nok form til å fullføre. Etter å ha syklet på grusveien i 2dager så valgte vi å gå mer over på asfalt de neste dagene for å ta igjen litt av det tapte. Den 3 etappen ble litt av en tempoetappe. Før kl. 12 så hadde vi syklet 8mil. Denne dagen var preget av mye motvind. Temperaturen var også endel lavere enn før.
En ting som er stilig med Caminoen er at det er så utrolig lett å finne fram. Langs hele løypa finner du gule piler, skilt eller skjell som viser deg veien til Santiago. Det var også flere “vannstasjoner” langs løypa, som hjalp meget i varmen!
Det begynte å regne ut på dagen. Noe som egentlig var greit siden vi bare hadde igjen noen kilometer. Da vi så at det var 10km igjen så var motivasjonen høy. Og alle gjorde seg klar til en slutt spurt. Men da vi hadde passert 10km kom enda et skilt som sa 10km. Nokså irriterende. Men vi gav på for å komme oss inn til Leon før det ble altfor sent. Da det var igjen 3km så kom det nok en gang opp et skilt der det stod 10km igjen til Leon! Nå begynte moralen å synke! Vi kom oss til slutt inn i byen, og møtte opp med Larsi som viste oss et sted vi kunne bo. Etappen ble på 14mil.
Fun fact: En fugl fløy inn i meg da vi syklet idag 
4.etappe: Opp litt senere idag. Steffen følte seg dårlig idag. Mest sannsylig pga et eller annet han har spist. Så vi syklet nokså rolig denne dagen, med en del pauser. Da en regnbøye kom over oss valgte Steffen å søke ly, og heller stoppe for dagen for å se om han ble bedre og heller fortsette neste dag. Han overnattet i Astorga.
Jeg og Anders fortsatte videre noen mil til opp det første store fjellet på turen. På toppen fant vi et fint Albergue i en liten landsby kalt Rabanal. Her var vi før kl. 4 så dette ble brukt som restitusjonsdag før morgendagens fjelletappe.
Vi hadde snakket med Steffen denne morgenen. Han var enda ikke helt god, men ønsket ikke å gi seg. Så han tok buss til dagens mål og ventet på oss der. 5. Etappe: Fjelletappen! Både jeg og Anders hadde gledet oss til denne. Klatring er gøy! Det å mestre en hard bakke uten å gå av sykkelen er en god følelse. Rabanal lå på ca 1200 m.o.h. og vi fortsatte videre opp til turens høyeste punkt Cruz del ferro som er over 1500moh. Her er det et kors på toppen av en stenhaug. Her kan du legge igjen en sten/byrdene du bærer på.
Det var enormt kaldt denne morgenen og det at vi skulle ned omtrent 1100m på noen km hjalp ikke. Men det var utrolig gøy! Suste forbi gående pilgrimer i over 60km/t. Tipper det er demotiverende for dem. Vi tilbake la kanskje 13km på 20min noe de bruker 2-3timer på.
Vi møtte en annen spansk syklist som også syklet caminoen. Vi snakket med han og fortalte at vi hadde planer om å sykle opp til O Cabreiro i løpet av dagen. Han snakket ikke særlig engelsk, men han fikk utrykt at vi var galne og at fjellet vi skulle opp var “category super” eller en utenom kategori. 840 høydemeter på 14km! Men med lette gir så kom vi oss opp. Brukte 1time opp bakken. Der ble vi møt av Steffen som hadde skaffet oss et 3mannsrom. Utrolig digg å få et privat rom for en gangs skyld hvor du ikke har 3-4stk som ligger å snorker rundt deg.
Etappe 6 ble en downhill/spurt etappe. Fikk ny pers på terrengsykkelen med 66,1km/t! Med pakning. Var en utrolig digg nedoverbakke. Steffen følte seg endel bedre, og det var god moral i sykkelfeltet. Denne dagen ble det stort sett en spurt ved hvert stedskilt vi så! Sykt gøy! Vi fikk endelig det fine været også tilbake.
Vi lå nå 2dager foran skjemaet og planla derfor å overnatte samme plass som Jørgen. Vi møtte han i en by ca 8-9mil før Santiago. Men der var det ikke plass til oss, så etter en liten stund så måtte vi sykle videre til Palas de Rei hvor vi så vit klarte å finne plass.
For å få godkjent caminoen så må du minst gå de 100 siste km, det er det mange spanioler som gjør. Derfor kan det være vanskelig å finne plass å bo den siste delen av caminoen.
Siste dagen fikk vi sol fra skyfri himmel. Vi var i godt humør og gledet oss til å nå målet, Santiago de Compostella! Etter 3 timer var vi der! Vi hadde kommet i mål! Omtrent 650km var tilbakelagt på terrengsykkel i det nordlige Spania. Etter 7 dager på sykkelsetet så hadde vi beseiret Spania!
En utrolig flott tur! Kan anbefales til de fleste, enten du har lyst å sykle eller gå. Folk er så utrolig greie, en enorm gjestfrihet langs hele veien! Får du noen problemer så mangler det ikke på folk som vil prøve å hjelpe!
Så var det bare å takke Steffen, Anders og Larsi for en fantastisk tur!
Kan love dere at det blir flere!
